Hear ye, hear ye!

Jeg er vel egentlig ingen fullblodsblogger ennå da jeg ikke skriver i tiden for denne siden, men for å komme over en hypatetisk publiseringsnoia og en fobi mot å utlevere privatlivet mitt til en snoker som deg skal jeg i det minste legge ut litt greier jeg fant i arkivet. Ta det med en overdose salt for jeg står ikke for noe som står her. Endel er skriveøvelser, det meste skulle aldri leses, bare skrives, og resten skulle leses av maks noen få, nøye håndplukkede. Såeh, "enjoy".


Skriveoppgave; "Train of thoughts", velg et ord og start setningen med det, og skriv sammenhengende uten å tenke fremover. Om en stopper opp starter man på det valgte ordet igjen, til 3(?) minutter har gått;

Blått, sa hun og mente det av hele sitt hjerte, men hvorfor vil jeg nok aldri forstå... Etter mange dager på fylla kunne hun likesågodt ha snakket om sivilisasjonens undergang og enden på visa, akkurat nå var jeg likegyldig til alt annet enn min andre kopp med kruttsterk kaffe...

Hele uka, og nesten resten av måneden, hadde hun mast om det forbanna kjøkkenet, som om verden stod og falt på om serviset ble eggehvitt eller gammelhvitt eller gudene faen meg vet hvilke andre "nyanser" det fantes av denne fargen, som da jeg gikk på skolen ikke var en farge i det hele tatt. Jeg kunnn ikke gitt mer faen. Virkelig. Mang en gang har jeg sagt dette uten å mene det, andre ganger har jeg trodd jeg har ment det, men aldri noensinne har jeg med hånden på bunnen av hjertet vært like seriøs med min likegyldighet. Likegyldighet over kjøkkeninnredning, likegyldighet over "vårt" liv. Allikevel plukket hun det ikke opp, og jeg merket at det plaget meg desto mer. Nå skulle vi to, hvertfall i teorien og ifølge løftene vi hadde avgitt for to måneder siden, leve samme resten av vårt jordiske liv.iOm det er i verste eller beste fall vites ikke, for her plukker ikke min eneste utkårede opp at hennes eneste utkårede driter så langt i noe så banalt og trivielt som den faens fargen på noe jævla servise jeg ikke sånoe som helst problem med å spise fra uansett hvor bra det matchet til eggerøren min... Plukket det ikke opp, eller kanskje enda verre, dreit totalt i det.... Send meg en engel, en som kan frelse meg fra denne avgrunnen jeg med vitende vilje og et stivt men ærlig glis om kjeften hoppet uti med huet først. Hva skjedde egentlig med drømmene mine, med planene som var kun et hårspredd fra å bli lansert for verden, og hvem er jeg blitt? Vel, jeg VAR snart legende, nå er jeg allerede død.

Kjøkkenet begynte å komme seg, såpass skulle hun ha for, det var heller hennes totale mangel på å se noe som helst utenfor egne skylapper som plaget vannet av meg i øyeblikk som dette.... "Blått", gjentok jeg, mer spørrende enn bekreftende, men allikevel trodde hun åpenbart at hun fikk klarsignal, eller kanskje hun visste jeg var et annet sted og så sitt snitt til å utnytte det, jeg brydde meg ikke. Jeg skulle vise henne...


Andre runde;

Automagisk er et fint ord. Beskrivende for det mye, da alt er magisk, selv om ikke alt er magisk av seg selv, automagisk, på egen hånd. Sola er automagisk, og likeså snø. Men ikke smil, som jo er mer magisk enn samtlige naturkrefter, vidundere og katastrofer i en og samme ordlyd, for det kommer ikke av seg selv. Noen dager krever det ingenting for å live opp og feste et smil på denne tilsynelatende lykkelige og nydelige jenta, men ikke idag. Idag er ingenting automagisk, hverken sol, smil eller latteren som ellers sitter så løst bak de kritthvite tennene hennes. Det er antimagisk, den bitre og hevngjerrige nemesisen til automagi. Ødeleggelseskraften. Men den trengs like fullt, for automagi kan ikke eksistere uten antimagi, de er to like sterke krefter i en konstant kamp ingen av dem noensinne vil vinne, for om den ene vinner vil begge tape. Ingen smil uten gråt, ingen tvil og en favorittlåt. Automagi i moll eller noe i den duren, den ene er trist og den andre så uendelig glad, men begge bringer energi til den som klarer å høre. Eller kanskje heller lytte, for tusner går rundt og hører, uten å lytte. Titter uten å se. Snakker uten å formidle, uten annen hensikt enn å få noen til å klø seg på ryggen i sitt sted. Jenta går mer i seg selv for hvert åndedrag, det er tydelig at hun er i en ond sirkel. Eller snarere en ond spiral, for negativitet eskalerer og multipliseres i seg selv i stadig kjappere tempo, til det tilslutt vil gro allmektig og sluke hele universet, til det kun gjenstår fragmenter av det som en gang var, kun for å minne om en bedre tid som ingen kan hente tilbake, eller fatte hvor fantastisk var... Noe skjer, en penn faller i bakken, og mer skal ikke til for at automagien kommer tilbake med hele sin kraft. For i de fleste tilfeller vil noen i en ond, antimagisk spiral bryte sammen av en så stor påkjenning som å miste pennen, og dermed siste rest av rytmen, men isteden blir det noen kjappe evigheter en total stillhet, som om hele verden venter på det uunngåelige. Verden må vente videre, jenta trekker på smilebåndet. Smilet smitter, selv om ingen ser det, og plutselig er magien tilbake i jenta, og verden hennes er reddet, for denne gang. Automagien seiret, enn så lenge


Fjortis og wannabe-pretensiøs, type anno 2003;

Jeg tror på at ingen nytelse blir fullkommen om det ikke er et resultat av så mange usikkerhetsfaktorer at nytelsens øyeblikk likegodt kunne vært nederlagets fortvilelse. Jeg tror på at lykke kommer i små doser i form av nytelse unnet selvet, da ulykke er ingenting mer enn savnet etter tapt eller enda ikke funnet nytelse. Jeg tror at nytelse er mer en rett og et krav enn en luksus, og forbuden frukt smaker alltid himmelsk. Jeg tror at antiklimaks etter endt nytelse ikke duger til noe annet enn å opparbeide lysten på ny nytelse. En meget god, men turbulent sirkel.

---

Ikke tro jeg bryr meg om at du går med et juglete jævla plastarmbånd med "livestrong" eller en hvit og svart plastgreie rundt hånda. Dere lurer ikke meg, det er bare blitt trend å vise seg som en sympatisk og generøs person. Ikke tro jeg ikke bryr meg fordi jeg ikke vil ha noe med de å gjøre. Fortjenesten for disse går oftest i lomma på han som solgte deg det. Og jaggu har jeg sett folk som har stjålet de i tillegg, jeg ble rent rørt av hvor dypt folk er villig til å synke for et godt formål...Jeg blir imponert om du støtter en sak ved å gi spenn/hjelp til et formål, uten å skilte med det. Uten å høste kreditt for det. Om du fortsatt gir til frelsesarmeen når han i den fjollete uniformen er på do og ingen er der til å se det. Gi for din egen følelse og andres nød, ikke fordi du vil fremstå som et bedre menneske. Din hykler.





Opptaksprøve til Westerdals (Hva foregår inne i hodet ditt?), veldig train of thoughts og smålig fyllesyk;


"Hjernen? Er du der"

-Ingen svarer.

"Eller svarte du nettopp at "ingen svarer"? Isåfall teller det som et svar!"

-Næsj, det teller ikke, la meg være i fred.

"Haha, du er der du, langt inne et sted."

-Jeg er fortsatt i hvilemodus. Slutt med den infernalske masinga!

"Infernalsk?! Herre hjerne, du trenger ikke rakettforske igjen idag, bare samarbeide litt så jeg får skrevet ned noe tull om hva som egentlig foregår med deg. Dessuten er jeg ganske sikker på at "infernalsk" ikke er et ord... Stram deg opp! Rist av deg siste rest av drømmene fra i natt!"

-Infernalsk er definitivt et ord! Men jeg skal ikke inn i nok en diskusjon med deg nå, jeg har ikke fått noe hjerneføde på lenge og dette er takken du får. Bare hyggelig!

"Du har virkelig bestemt deg for å leke hjernedød idag, ja? Vel, kanskje jeg da skal frata deg absolutt all input? Sette på litt trendy populærmusikk på repeat og skru på TV3? Du er klar over hva klokka er? Ett sted langt inne i underbevisstheten din har du nok en anelse om hva som går på TV3 på denne tiden! Vi snakker garantert noe Amerikansk med overdreven bruk av lattermaskin så du ikke engang trenger å vurdere om det er morsomt for å le på de riktige stedene! Er vi riktig heldige er det et sladderprogram om hva en rapper vi aldri har hørt om bruker pengene sine på, så kan du heller dagdrømme om lottogevinst enn å være noe som helst konstruktiv i dag og! Og apropos føde, Omega 3-pillene går rett i dass mens jeg knasker ostepop... Eller sjokkis? Hva er egentlig verst for deg? Pokker heller, våkne opp, jeg trenger deg!"

-Du blir bare slapp av ostepop og kommer til å sovne, så kan jeg drømme tilbake til min private strand i Brasil! Dessuten liker jeg å ikke trenge å tenke. Jeg tenkte i hele går og i for i gårs, tenk!

"Fundering over hvordan mat man kan skaffe på skralest mulig budsjett og ved forbrenning av minst mulig kalorier teller ikke!"

-Det var matte og fysikk på høyt nivå, skal jeg si deg! For ikke å snakke om ernæringskjemi, logistikk og grundig planlegging frem til neste lønningsdag, ting du ikke vet noenting om!

"Greit, du skal ha for at å invitere til søndagsfilm og "tilfeldigvis" be dem kjøpe med en pizza var litt glupt..."

-Glupt?! Det var diabolsk genialt, skal jeg hilse og si!

"Men hvem er det som finner opp ord nå? "Diabolsk"? Du vet jeg hater sånn fornorsking av gode, engelske uttrykk!"

-Det er et godt, norsk ord! Dessuten har vi aldri vært kjent for å snakke skriftlig norsk, ta med sosiolekter, slang og en generell globalisering grunnet konstant nettbruk og diverse påvirkning fra verden gjennom fjernsyn, radio, tidsskrifter og billigere reiser i beregningen og det er et helt akseptabelt ord, verdig en sivilisert samtale med kongen av norsk språkråd selv. Dessuten stammer ordet fra latin, og i likhet med de engelskspråklige henter også vi nordboere ord fra latin, såvidt jeg kan huske... Dessuten er det bedre å hente inn ord fra andre språk og fornorske de fremfor å flette stadig flere engelske ord inn i det daglige språksuppa, "if you catch my drift"?

"Jøss. Det var et godt argument. Ble rent målbundet nå, jeg."

-Takk. Jeg vet det. Jeg kjenner deg.

"Utrolig godt faktisk. Aldri hørt på maken, der var det jo synonymer og flerstavelsesord og i det hele og store veldig... Hva er ordet jeg leter etter?"

-"Artikulert"? "Gjennomtenkt"? Og en anelse filosofisk, kanskje?

"Så absolutt! For ikke å snakke om sarkastisk! Visste du forresten at humoristisk sarkasme er en av få språklige virkemidler som krever bruk av både venstre og høyre hjernehalvdel?"

-Det er klart jeg viss... Stopp en hal! Hva er det du insinuerer?!

"At du endelig er varm i trøya og kan hjelpe meg med å skildre hva som foregår i deg idag, kjære hjerne! God morgen!"

-Ditt svin.


Bloggish?

En dame sitter skitten på bakken, med blikket desperat søkende etter øyekontakt, og en kopp med noen kroner i ristes i retning av de som passerer. Hun fanger blikket mitt, og med noe som minner om sinne i blikket rister hun koppen mot meg, som om jeg ved å gå her er henne skyldig. ”Nei takk, jeg har mer enn nok” tenker jeg inni meg og ler litt i mitt stille sinn, fordi så usympatisk og kynisk kan jeg være.

En mann står på kne midt på Karl Johan med hendene foldet og lukkede øyne, bokstavelig talt tryglende og underkaster seg selv hundre prosent til deg, til meg, til bøddelen, for å få litt sympati, for å få noen skarve kroner. Jeg merker jeg blir oppriktig sur over hans eget selvbilde, at han er villig til å synke så dypt, og jeg vil aller helst riste ham og fortelle ham en ting eller to om hva som aldri burde være til salgs. Så stolt og nestekjærlig kan jeg være.

En mann jeg passerer hver dag til og fra skolen sitter som en skitten buddha med blikket festet i bakken, på sin faste plass ved Cuba-broen. Jeg har gitt ham penger før, men når jeg nå kjenner etter i lommene har jeg bare to kroner, og bestemmer meg for å ikke gi, det er for lite og for kjipt, som raggsokker til jul. Jeg vil passere ham på vei hjemover igjen så jeg går forbi, fordi så sjenerøs kan jeg være.

En mann kommer bort til meg og sier at han er i den ”prekære situasjonen av å bo på gata”, uten at han tyr til kriminalitet av den grunn. Han spør om jeg kan hjelpe ham ut med noen kroner, men jeg har bare en 20-kroning, altfor mye for en fattig student å gi bort kun av dårlig samvittighet eller god samaritaniering. Jeg forteller ham at ingenting i verden er gratis, men jeg at jeg gjerne kjøper en anekdote av ham for 20 spenn. Han forteller, jeg lærer og betaler for et godt kjøp. Så rettferdig og så kreativ kan jeg være.

Pent brukt billig moral til salgs for dobbel pris.